Norske juletradisjoner
Julen er høytiden som er preget av tradisjoner ført videre fra generasjon til generasjon. I Norge har vi flere forskjellige hovedretter som benyttes, men i de fleste hjem serveres ribbe, pinnekjøtt eller rakfisk. For mange er akevitt en selvfølge som tilbehør til denne julematen.
Se vårt utvalg av akevitt på www.dutyfree.no
Akevittens historie
Brennevinsfremstillingen i Norden har røtter tilbake til 1500-tallet, og
det var faktisk kirkens menn som sto bak de første forsøk i
destillasjonskunsten her hjemme. Man anså brennevinet for å
være et legemiddel, et aqua vitae eller livets vann - som ga lindring og
helbredelse for de fleste sykdommer.
Ordet akevitt er direkte avledet av aqua vitae, og betyr altså livets
vann. Dette navnet er i Norden blitt synonymt med et brennevin aromatisert med
karve, dill og andre kryddere og urter. Akevitt er i stor grad blitt et
brennevin som drikkes til tradisjonsmat, og er Nordens viktigste bidrag til den
internasjonale drikkekulturen.
Gjennom århundrene har fremstillingen av akevitt utviklet seg til en
moderne industri, men mange av produktene har en historie som strekker seg
tilbake til 1800-tallet.
Akevitt
Akevitt defineres som nøytralt brennevin aromatisert med karve
eller dill. I henhold til EUs regelverk skal alkoholstyrken være minst
37,5% vol. Brennevinet som benyttes i norsk akevitt er laget av poteter. Svensk
og dansk akevitt er laget av kornsprit.
Akevitt regnes som det nasjonale brennevinet både i Sverige, Danmark og
Norge. Likevel er det bare i Danmark at akevitt er den brennevinstypen det
produseres mest av. Og det er bare i Norge at vi fatlagrer akevitten på
samme måte som de gjør for cognac og whisky.
Lang tradisjon og det at akevitt bare lages i begrenset mengde utenfor
Skandinavia, er nok de viktigste grunnene til at drikken blir omtalt som
vår mest kjente. I dag fremstilles fortsatt de forskjellige norske
akevittene av Arcus AS etter gamle resepter som ble overtatt fra de private
brenneriene i årene etter Vinmonopolets opprettelse i 1922.
Råstoff
Brennevinet som brukes til fremstilling av akevitt er laget av poteter i Norge,
og av korn i Sverige og Danmark. Stivelsen fra potetene eller kornet
gjennomgår en prosess som fører til at den omdannes til
forgjærbart sukker. Deretter tilsettes gjær og det dannes en
alkoholholdig væske som destilleres i kolonneapparater til ren,
nøytral finsprit på 96% vol.
Denne spriten benyttes til å lage et krydderdestillat. Ved fremstilling
av krydderdestillatet benyttes et tradisjonelt pot still-apparat. Det fylles
med potetsprit, vann og krydder. Etter EUs regelverk skal hovedkryddere i
akevitt være karve og/eller dill. I tillegg er anis, fennikel, koriander,
paradiskorn og stjerneanis mye brukt. Alle akevitter har sin egen,
karakteristiske krydderblanding.
Når akevittene settes sammen, blandes krydderdestillatet med
nøytral potetsprit og settes ned i alkoholstyrke til 60% vol., for
deretter å fylles på gamle sherryfat til modning. Yngre fat avgir
mer smak til akevitten enn gamle fat. Lagringstiden og alderen på fatene
avgjør sammen med kryddersammensetningen den endelig karakteren på
akevitten.
Krydderdestillasjon
I prosessen benyttes store pot still-apparater. Sprit og vann pumpes
inn i apparatene før krydderne legges i. Alle akevitter har sin egen
resept eller krydderblanding.
Ved oppvarming vil alkoholen fordampe først, fordi den har lavere
kokepunkt (78°C) enn vann. Under fordamping følger smaksstoffer fra
krydderne med dampen opp svanehalsen, og kondenseres til væske i
kondensatoren. Et destillat vil alltid være vannklart og uten bitter
smak. Det er fordi både farge- og bitterstoffmolekyler er så store
og tunge at de ikke klarer å fordampe. Destillatet holder høy
alkoholstyrke, og har høy konsentrasjon av smaksstoffer. Det brukes til
å smakssette nøytral potetsprit for å fremstille et
aromatisert brennevin.
Både den første og den siste delen av det som fordamper,
forløpet og etterløpet, går til gjenvinning.
Forløpet inneholder en del flyktige og ubehagelige komponenter som man
ikke ønsker å ta med. Etterløpet inneholder tyngre og ufine
stoffer som også er uønsket. Den delen av destillatet som man
benytter kalles ”hjertet”.
Fatmodning
Norske akevitter skiller seg fra de øvrige nordiske og tyske akevittene
ved at de gjennomgår en modningslagring på 500 liters brukte
sherryfat. Ved modningslagring på sherryfat foregår det en
kontrollert og sen oksidasjon. Modningen er et svært viktig ledd i
fremstillingsprosessen, og likner mye på den prosess som brukes for
whisky og cognac.
Gjennom lagrinsprosessen skjer det en fordampning av vann og alkohol, i
gjennomsnitt 2-5 % per år, og dermed en svak oppkonsentrering av
akevitten. I tillegg skjer det en ekstraksjon av eikefenoler og
aromakomponenter som øker akevittens kompleksitet.
Blanding og egalisering
Norsk akevitt lagres på brukte sherryfat, men ingen fat er helt like.
Nyere fat avgir mer smak og farge til akevitten enn gamle fat. Det å
velge ut de riktige fatene er derfor en viktig del av fremstillingsprosessen
for akevitt.
Akevitten lagres på fatene i en alkoholstyrke på 60% vol. Dette er
erfaringsmessig den optimale styrken for lagring av brennevin. Når
lagringen på fat er ferdig og akevitten skal klargjøres for
tapping, må derfor innholdet i de enkelte fatene blandes og tilsettes
vann. Denne prosessen kalles blanding og egalisering.
Prosessen foregår på store tanker av rustfritt stål, og
akevitten kuldestabiliseres alltid før tapping. Dette er
nødvendig for å unngå utfellinger og uklarheter, og må
gjøres for alle brenneviner som lagres på eikefat.
Det er destillatøren som er ansvarlig for at de forskjellige akevittene
fremstilles i samsvar med resepturen for det enkelte merke. I denne prosessen
må han ikke bare kjenne til hvilke kryddere som inngår i hvilken
mengde, han må også velge ut de riktige fatene og kunne sette
sammen produksjonsbatchene slik at smaken på akevitten er riktig.
Informasjon hentet fra www.arcus.no
