Whisky
Når vi tenker på whisky ser vi gjerne for oss det skotske høylandet med det rullende, røsslyngdekkede bakker. Og nede i en dal, like ved elva og gjerne i et lite skogholt stikker en pipe opp - destilleriet. Her lages sprit av ypperste merke.
For det er en grunn til at de fleste skotske destilleriene ligger på steder som er litt utenfor allfarvei. Det var rett og slett for at de i gamle dager skulle slippe unna futen.
Whisky ble veldig raskt veldig populært, noe som kom den Engelske sentralmyndigheten for øret. Skattene ble økt og kontrollmyndighetene instruert til å slå hardt ned på illegal brenning. Loven ble endret slik at kun de destilleriene som lå i nærheten av storbyene (Glasgow og Edinburgh) fikk lov til å operere (slik at myndighetene lett kunne holde et øye med dem). Men mange tok da apparatene sine og stakk opp på høylandet. Der hadde de, i motsetning til i storbyen, lett tilgang på godt kildevann som ga grunnlag for den fineste sprit. Og siden de satte opp apparatene på steder der de lett kunne holde utkikk etter fut og øvrigheta kunne de drive på i mer eller mindre ro og orden. Resultatet var at spriten som ble produsert illegalt på høylandet holdt en mye høyere kvalitet enn den legale spriten som ble produsert i de forurensede byene.
“Moderation sir, aye, moderation is my rule. Nine or ten is reasonable refreshment, but after that it’s apt to degenerate into drinking”
- Ordtak fra det skotske høyland
"Freedom and whisky gang thegither!"
- Robert Burns
I 1820 begynte myndighetene å skjønne at noe måtte gjøres. 14.000 destillasjonsapparater ble årlig beslaglagt på den tiden. Hoveddelen var innleverte hovedkomponenter, ettersom myndighetene utlovte dusør og amnesti for de som sluttet å destillere illegalt. Ulempen, for myndighetene, var at når en illegal destillatør leverte inn hovedkomponenten (i form av et spiralrør av kobber som ble bruk til å kjøle ned spritdampen) så brukte han pengene til å få kjøpt seg et nytt spiralrør - det han hadde levert inn var jo gammelt og utslitt. Og slikt subsidierte faktisk myndighetene den illegale produksjonen.
"Ikke ring etter klokka åtte om kvelden, for da tar jeg meg en whisky."
- Yngve Hågensen
Når det ble enkelt og billig å produsere legalt i 1823 eksploderte antallet registrerte destillerier. Produksjonen gikk for fullt og salget gikk strykende. Men utenfor Skottland var det få som drakk whisky. Irene hadde sin egen whiskey, britene sin gin og Europa for øvrige fulgte franskmennene i å drikke cognac. Men når vinlusa phylloxera begynte å herje i Europa i 1880 var det slutten for mange vinprodusenter. Denne lusa ødelegger røttene til vinrankene, slik at disse råtner på rot. Og uten vin ingen cognac eller annen brandy. Men skottene sto da klare til å levere whisky til de som ville ha det. Siden har whisky vært den dominerende brunspriten i Europa, med unntak av et eneste land - Norge, hvor flertallet drikker cognac.