Norge et Cognacland
Om noe land med rette kan kalles et cognacland så er det Norge.
Ikke noe land i verden drikker så mye cognac per person i hele verden. Mye av dette skyldes den tiltrekningen både området og dets jenter hadde på en del nordmenn på 1800-tallet. Mange unge norske menn dro dit og ble værende etter å ha funnet seg både arbeide og ektefelle. Navn som Rustad, Bache-Gabrielsen, Larsen er blant de som først dukker opp i minnet.
Men skal man finne den første "norske" cognacprodusenten så må vi enda lenger tilbake i tid. Faktisk helt tilbake til år 849. Da ble Tromsø-jarlen Ottar bannlyst fra Norges rika av Kong Harald. Han bosatte seg så på den fransk øya Noirmoutiers. Etter hvert bosatte han seg i Normandie, i et område franskekongen hadde satt av til de norrøne vikingene i bytte mot at de skulle slutte med å raide landet hans. Jarl Ottar døde tilslutt i et slag i England, godt over pensjonsalderen.
Jarlens etterkommere var alle en reiselysten gjeng, og det var en ekspedisjon som bl.a. besto av Ottars etterkommere som i 1194 oppdaget øygruppa Svalbard. I tillegg kjempet disse etterkommerne også i hæren til Wilhelm Erobreren, når han invaderte og erobret England. Som belønning fikk slekten etter hvert et baroni i Skottland og bygde slottet Dun-Ottar (24 km utenfor Aberdeen på Skottlands østkyst) som kan beskues den dag i dag. Men når de engelske protestantenes erobret det katolske Skottland fulgte Ottar-slekta skotskekongen James 1 i eksil til Frankrike. Etter å ha kjempet med Franskekongen Louis 14 (solkongen) ble James Otard baron i 1701. Cognac kommer inn i bildet for fult først med James' oldebarn, Jean Baptiste Antoine Otard. Familien hadde vingårder og destillerte vinen til eaux-de-vie, men drev ikke selv med cognacblandingen. I 1793 ble baronen arrestert under den franske revolusjonen, men takket være innbyggerne i hjembyen hans ble han sluppet fri. Han dro så til England der han ble i to år før han returnerte til hjemstedet sitt. Vel hjemkommet startet han opp firmaet som fortsatt bærer navnet hans den dag i dag, og året etter kjøpte han Château de Cognac (et slott som inntil 1789 hadde vært i kongelig eie) for å huse det.