Brun, ikke brent
Solen har mange positive effekter på solhungrige nordmenn. Solbrun hud gjør at man føler seg fresh og lekker.
Solen sørger også for dannelsen av det viktige D-vitamin som vi ellers får gjennom blant annet fet fisk. Den bidrar til å styrke benstrukturen, og ikke minst motvirker den dårlig humør.
Men den kan også ha negativ effekt. Mange kjenner etter hvert til at mye soling kan gi økt risiko for hudkreft. Solbrent hud er smertefullt, og kan skade hudens struktur samtidig som det fører til for tidlig aldring av huden. Mye sol tørker ut huden, som igjen fører til linjer og rynker. For mye sol gjør blodårene tynnere og kan fører til couperos (sprengte blodkar). Mange opplever forandring i pigmentcellene som kan føre til både brune flekker og hvite flekker (pigmentflekker).
Hva er forskejllen på UVA og UVB stråler?
En enkel huskeregel: A for Aldring. De har en bølgelengde på 400-320 nm og er de som trenger lengst ned i huden, til dermis laget. Der skader de strukturen og gjør at huden får fortere linjer og rynker. De gir noe brunfarge men ikke noe som varer lenge. De har samme intensitet hele året. De kan passere gjennom glass.
B står for Brenning. Disse strålene har en bølgelengde på 320 – 280 nm. De er kortere en UVA, og trenger kun ned til epidermis. De er de ’BRENENDE’ strålene, og de som gir huden sin langvarige brunfarge. De har en umiddelbar effekt på huden mht. solforbrenning, men effekten vises ikke helt før 4-6 timer senere.
Det finnes to ulike typer solfilter - Kjemiske og fysiske.
De kjemiske filtrene trenger ned i huden og nøytralisere både UVA og UVB strålene. De fysiske /Mineral fungerer som et speil på hudens overflate. Reflekterer bort både UVA og UVB strålene. Fysiske solfiltre består av finfordelte, små korn som legger seg som et skjold på huden. De gir sjelden allergiske reaksjoner. Sinkoksid og titandioksid er de to mest brukte fysiske solfiltrene. Sinkoksid beskytter litt bedre mot UVA, men kan oppleves som hvitt og seigt på huden.
Mange tror at de blir raskere brun eller brunere dersom de ikke bruker solkrem. Dette medfører ikke riktighet. Du blir bare så brun som huden din tillater i forhold til mengden melanin og huden din får en flottere og mer varig brunfarge når du bruker solkrem.
Soltiden din avhenger av hvor mange minutter du kan oppholde deg i solen, uten solkfaktor og uten å bli brent. En typisk nordisk kan vanligvis oppholde seg i solen i ca 15. min før man blir brent.
Soltid X SPF (faktor) = antall minutter beskyttet. Man må alltid ta hensyn til hvor mye man bader, hvor mye man svetter eller sliter av solkremen i sanden osv. Små barn bør holdes unna direkte sollys.
I forholdt til nye EU-direktiver skal solkremer som gir god UVA- beskyttelse være merket med en rund UVA-logo. I tillegg til solfaktor (SPF) og UVA-logo skal solkremene merkes med ord som indikerer graden av beskyttelse : ”low”, ”medium”, ”high” og ”very high”. Solkremer skal ha minimum faktor 6. Lavere solfaktor enn 6 gir for liten beskyttelse. Betegnelse som ”sun block” og ”100% protection” er misvisende og skal ikke lenger brukes. Det er ikke mulig å få full beskyttelse mot UV-stråling
· ”Lav” (faktor 6, 10)
· Middels” ( faktor 15, 20, 25)
· ”Høy” ( faktor 30, 50)
· ”Meget høy beskyttelse” (faktor 50 +)
Tenk litt på hvor du skal reise og sørg for at du har nok soilprodukter til hele ferien og hele familien. Solprodukter bør fornyes hvert år for å sikre optimal effekt.
Husk after sun! Den skal nøytralisere brenningen i huden og gir best effekt om du smører deg før du forlater strand og vann.